Kort om Dalen gård

Dalen gård, lokalt kjent som Dala, har vært i familiens eie i omtrent 300 år, siden slutten av 1600-tallet. Gården ligger i Ålmogrenda i enden av Foldfjorden og har vært, og er en viktig del av både familien liv og lokalsamfunnet. Gjennom generasjoner har gården vært drevet med fokus på jordbruk, skogbruk, fiske, og jakt, og har utviklet seg fra en enkel bosetting til en moderne gård med et bredt spekter av næringer.

 

De første bosetterne (slutten av 1600-tallet)

De første som slo seg ned på Dalen var Jon Hermannson og hans hustru Ingeborg Andersdotter. Rundt 1670 bygslet de land fra naboene i Nergården, og startet med å rydde skog for å etablere gårdsdriften. Det sies at de bodde i en jordgamme ved Dalabekken i de første årene. Slik fikk gården navnet Dalen.

Tidlig på 1700-tallet ble det bygd hus omtrent 70 meter sør for der dagens gårdsbygninger står. Rundt 1850 ble husene flyttet til sin nåværende plassering.

 

Gården gjennom 1800-tallet

Sivert Ålmo (1833–1925) var en av de mest sentrale personene i gårdens historie. Han tok over gården i 1857 og videreførte mange av gårdens tradisjoner, samtidig som han moderniserte driften. Blant annet bygde han våningshuset i 1855, fjøset i 1852, og flere andre bygninger som fortsatt står i dag.

Gården hadde rundt 40 dekar dyrkbar jord, 75 dekar slåttemark og beite, og et variert dyrehold. Hester, kyr, sauer, og fjærkre var en viktig del av gårdsdriften. Avlinger som korn, poteter, neper, samt bær som rips og solbær, ble dyrket til husbruk. Gården var selvforsynt og produserte det meste av maten til husholdningen.

I tillegg til gårdsdriften, var Sivert involvert i sagbruk og kvernhus i området, og gården hadde eierskap i vassdrag og fallrettigheter som ga økonomisk avkastning. Østerssanking i Foldfjorden var også en viktig næringsvei frem til 1940-tallet.


Modernisering og endringer (1940–1996)

På midten av 1900-tallet ble infrastrukturen rundt Dalen vesentlig forbedret. Nye veier ble bygd, og bruer over de lokale elvene gjorde transport og drift enklere. Mellom 1944 og 1952 ble Bårdsetveien, en viktig veiforbindelse, fullført. Denne utviklingen gjorde det mulig for gården å tilpasse seg nye tider.

Da Einar Gjerde og kona Jorunn tok over gården i 1962, startet de en omfattende restaurering og modernisering. Den gamle driftsbygningen var i dårlig forfatning, så en ny ble reist i 1964. Våningshuset fra 1855 ble restaurert med nye gulv, vinduer og kledning. Det ble også dyrket opp nye jorder, slik at gården til slutt hadde 120 dekar dyrkbar mark. Nye maskiner som traktorer og gravemaskin ble kjøpt inn, og jordbruket ble mer effektivt.

 

Slektslinje og kontinuitet

Familien har vært knyttet til gården siden Jon Hermannson og Ingeborg Andersdotter slo seg ned på Dalen rundt 1670. Gården har gått i arv fra generasjon til generasjon, og navnene Sivert og Johannes har gått igjen i slekten gjennom tidene.

Sivert Ålmo (1833–1925), kjent som gammel-Sivert, var en sentral skikkelse i denne slektslinjen. Han giftet seg to ganger og fikk flere barn som senere bidro til gårdens videreføring. Etter hans død tok søstersønnen Knut Eriksen Nesbø over driften. I 1962 tok Einar Gjerde, sammen med sin kone Jorunn, over gården og fortsatte tradisjonen med gårdsdrift.

 

Siste generasjoner: Fra 1996 til nåtid

Jan Einar Gjerde og hans kone Anita overtok gården i 1996, og med det startet en ny fase for Dalen gård. De fortsatte å utvide driften, blant annet med utbygging av fjøset, hvor det ble plass til opptil 120 storfe. Gården ble rammet av en fjøsbrann i 2001, men dette førte til at de i 2003 bygde et nytt løsdriftsfjøs med melkerobot – den første i Møre og Romsdal. Samdrift med Innergården ble etablert, og dette samarbeidet sikret mer fritid og effektiv drift.


Sommeren 2004 kommer Anne Grethe Winther flyttende fra Sjursnes, Tromsø med barna og i 2006 ble det holdt et stort gårdsbryllup.


I 2008 ble storfedriften avsluttet, og gården gikk over til å spesialisere seg på islandshester og gammelnorsk sau. Melkekvoten ble solgt, og Jan Einar begynte å jobbe i industrien, mens Anne-Grethe fortsatte driften på gården.

 

Fremtidige utsikter og dagens drift 

I dag har Dalen gård en moderne drift med fokus på hesteoppdrett og gammelnorsk sau. Utmarksbeite på Ertvågsøya er reetablert, noe som gir gården rikelige ressurser til videre utvikling. Gården er fortsatt et levende hjem for Jan Einar, Anne Grethe og deres familie, og livet på Dalen gård er godt og bærekraftig

 

Dalen gårds historie er et vitnesbyrd om tilpasning og utholdenhet. Gården har utviklet seg gjennom tidene, fra en jordgamme ved bekken til en moderne gård med spesialisering i hestehold og sauedrift. Selv om mye har forandret seg, har gården fortsatt vært et trygt hjem for familien i over 300 år. Med et øye for fremtidige muligheter, vil Dalen gård sannsynligvis fortsette å være et viktig hjem og en verdifull ressurs for kommende generasjoner.

 

Her kan du lese en mer detaljert historie om gården