Felles havnegang Ertvågsøya Vest

3 juli 2019 ble det krevd følgende sak for jordskifteretten.

Saken gjelder rettsutgreiing i område med sambruk eller uklart om det er sambruk mellom eiendommer.

Ertvågøya vest felles havnegang (beiteområde), felles utmarksstrekning for gårdene Aresvik, Ålmo, Bårdset, Berget, Klaven, Fuglvåg indre, Fuglvåg ytre og Alsvik/Olviken, kløyvd eiendomsrett og en redegjørelse /utgreiing av hvilke rettigheter og plikter som påhviler oppsitterne/grunneierne i denne havnegangen.

I en skjønnsforretning fra 1909 er de nevnte gårder blitt enige om at man kan la havne det antall sauer som man vinterføder på vedkommende bruk, unntatt to gaardeparter under gårdsbruket Berget. Det fremkommer ikke av denne skjønnsforretning de øvrige dyr man kan la havne i havnegangen, men vi vet at det har vært kyr på utmarka ved flere av gårdene, og det vil være rimelig å anta at både hest og geit har beitet i havnegangen i tidligere tider.

Den 11 desember 2020 fremmet Nordmøre Jordskifterett følgende dom:

  1. Det er felles beiterett i utmark innen jordskiftefeltet. Beiteretten gjelder alle husdyr.
  2. Hvert bruk kan slippe det antall dyr på beite i utmarka som kan vinterfores med for produsert på egen dyrkamark.
  3. Det er gjerdeplikt mellom innmark og utmark innen jordskiftefeltet.
  4. Hvert bruk har rett til å gjerde inn hjemmeutmark, seterstøl og slåtteteiger på egen eiendom.

1. februar 2021 ble dommen rettskraftig da ingen av partene hadde anket avgjørelsen innen fristen.

30. november 2021 ble bruksordning for beite og gjerde forkynt. Se komplett rettsbok for sak 19-104712RFA-JSUR Ertvågsøya utmark under.

19. januar 2022 kom "Begjæring om gjenåpning av dom fra 11 desember 2020" til Trøndelag jordskifterett. 10 grunneiere er svært missfornøyd med at det skal være felles beiterett på Ertvågsøya vest og har derfor begjært at dommen oppheves!

19. januar 2022 ble også bruksordningen anket til Frostating lagmansrett, subsidiært i forhold til gjenåpningsbegjæring som er sendt Trøndelag jordskifterett.

4. august 2022 kom kjennelse fra Trøndelag jordskifterett: Krav om gjenåpning av sak 19-104712RFA-JSUR ERTVÅGØYA UTMARK avvises.

19 september 2022 kom Ankeerklæring Frostating Lagmannsrett datert 13 september. Trøndelag jordskifteretts kjennelse av 21.07.2022, hvorved begjæring om gjenåpning av Nordmøre jordskifteretts dom av 11.12.2020 ble avvist, påankes med dette til Frostating lagmannsrett.

Rettsbok med dom og bruksordning 30 nov 2021

Vedlagt komplett rettsbok med dom 11 desember 2020 og slutning bruksordning for beite og gjerde datert 30 nov 2021.

Ankeerklæring Frostating lagmannsrett og Begjering om gjenåpning 17 januar 2022

Komplett ankeerklæring fra de 10 ankende parter.

Kjennelse 21.07.2022

Kjennelse 21.07.2022 fra Trøndelag Jordskifterett
Saksøkte v/Jan-Einar Gjerde og Marius W. Jektvik har fått fullt ut medhold i sin påstand og med det vunnet saken.
Ankefrist 16 september 2022

Ankeerklæring Frostating Lagmannsrett 13 september 2022

Trøndelag jordskifteretts kjennelse av 21.07.2022, hvorved begjæring om gjenåpning av Nordmøre jordskifteretts dom av 11.12.2020 ble avvist, påankes med dette til Frostating lagmannsrett.

En rettighet som i århundrer har vært helt avgjørende for overlevelse og som i dag, av mange, blir sett på som en ulempe. Slik kan det ikke fortsette og derfor er dagens kjennelse et veldig viktig skritt i riktig retning for bærekraft i praksis.

Jordskifteretten skriver på side 22 i dom av 11 desember 2020:

Av framlagte dokumenter i saken og i matrikkelen fra 1838 kan en se at hovedbrukene i saken var etablert for loven om jords fredning kom i 1860. En kan ut fra det konkludere med at det rettslige grunnlaget for gjerdeplikt mellom innmark og utmark er bestemmelsene som gjaldt før loven av 1860 ble gjort gjeldende. Noe som taler for dette er det som gir fram av skjønnsforretningen fra 1909, hvor det sies at havnegangen har vært felles i en lang årrekke. Bygdeboka omtaler bosetting i området allerede fra 1300-tallet, og en vet med sikkerhet at beiteressursen i utmarka var en forutsetning for dyrehold i gamle dager da innmarka var forbeholdt for- og matproduksjon.

For gårdene som har utmark i havnegangen betyr denne dommen veldig mye med tanke på utnyttelse av gårdenes ressurser og er med på å styrke gårdene på Ertvågsøya vest som bo og arbeidsplass. Dommen vil også skape presedens for tilsvarende områder i lavlandet langs kysten der det i dag- i altfor liten grad er tilrettelagt for beiting i utmark!

Vi er veldig glade for å ha en nærhet til en Jordskifterett med den kunnskap og integritet som er nødvendig for å tilrettelegge bruk av lokale ressurser. En utrulig viktig institusjon å beholde nært folk!

Utmarka i den felles havnegang Ertvågsøya Vest (31 Km2) består hovedsakelig av kystlynghei med lave åser med noe skog i le for nord og vestavinden. God bonitet som hjorten har nytt godt av i årtier, men nå når gjerder mellom innmark og utmark er kommet på plass kan igjen husdyr gå ute og hente mat i næringsrik kystlynghei som gir friske og robuste dyr.

Se Miljødirektoratets rapport M23-2013 beskrivelse av kystlyngheiene i Norge

Dommen i jordskifteretten gir oss også mulighet til å praktisere villsaudrift (utegang). Denne driftsforma var i gammal tid det vanlige for både sau og geit langs hele Norskekysten opp til Vesterålen, altså at avlsdyra gjekk fritt på beite i lynghei og utmark heile året gjennom. Å ha gammelnorsk sau på utegang hele året (når det ikke er snø) og som spiser det samme som hjorten (vintergrønne planter) vil være med på å regulere den stadig voksende hjortestammen som gjør store skade på innmark.

På Dalen står alltid fjøset åpent og gir trygghet både for dyra og oss drivere. Sauene kan gå ut og inn som de vil, og ved veldig dårlig vær kommer de inn for å ligge i en tørr trekkfri binge med en seng av halm der det er mineraler og saltstein som de kan slikke på. Er det snø i utmarka og vanskelig å sanke mat fores de med rundball inne i fjøset.

Se https://www.dalengaard.com/444261809 for mer informasjon om sauene våre

Vi grunneiere må lære oss å bruke utmarka til bærekraftig kjøttproduksjon på nytt, ta tilbake gammel kunnskap og i kombinasjon med ny teknologi gir det store muligheter. Dette er kulturlandskapspleie samt produksjon av kortreist, bærekraftig og miljøvennlig kjøtt av beste kvalitet!

Blir det tilrettelagt for beiting i utmark (gjerder mellom innmark og utmark samt ferister) så vil det bli stadig flere grunneiere som starter med husdyr. Må både en holdningskapende og politisk endring til!

Tur opp lia..

Tur opp lia..

Nyeste kommentarer

04.03 | 12:08

Flotte hestar!

11.02 | 12:14

Takk for en fin og informativ historie beretning av Almo og Gjerde slekta ifra Valsøfjord ❤️
Hilsen Kari Gjerde, (tremenning til Einar G. og Jorun)

19.12 | 22:33

Husker godt sommerene med ute arbeid.En fin tid

19.12 | 22:30

Det var en fin gjeng som vaks opp på Almo

Del denne siden