Ålmo Energi AS

Vannrettigheter til gården:

Dalen Gård har 25% fallrettigheter i både indre og ytre Sagelva samt hele fallrettigheten i det lille sjøbekkfallet (Dalabekken). Ytre Sagelva er grense-elv mot Bårdset i nord og Indre Sagelva er grense-elv for jaktfeltet mot sør.

Sjøbekken (Dalabekken) er grense-bekk mot Plassa og Kårmyran (i øst) og Nergården i sør, og i gamle dager ble energien i fallet noe utnyttet til tresking av korn, men viktigst er Sjøbekken som en veldig god og stabil vannkilde til beitedyrene på gården.

Informasjon om vassdraget Indre Sagelva:

Vassdraget har et nedslagsfelt på 5,92 Km2 og inneholder totalt 7 små og store vann. I nord har vi på rekke (vest-øst) Larsvatnet, Lomlitjønna og Grasvatnet. Så Lillevannet som er oppdemt, Krokvannet, og helt i sør Lomlitjønna og Svarttjønna. Et robust vassdrag der vi har flere små vann (Lomlitjønner) både i nord og i sør som ligger noe høyere i terrenget en Lillevannet og Krokvannet, og vi ser at Storlommen bruker de små omkringliggende vatna til hekking og så bruker de store vatna for å hente mat (fisk). Storlommen var lenge på rødliste, men på grunn av god vekst i hele Norden rødlistes ikke arten lengre. 

Alt fra gammel tid har vassdraget - Krokvatnet, Lillevannet og Indre Sagleva vore nytta til industrielle formål. Den gangen var det ikke produksjon av elektrisk strøm det gjaldt, men sagbruksdrift og det var nok lenge bare sjølve flåmvatnet i Indre Sagelva som var nytta til formålet, uten noen form for oppdemming i de to vatna. Senere, trolig på 1700-talet vart det minste vatnet oppdemt og i 1937 ble det bygd ei ny og litt høgre demning i Litlevatnet enn tidligere (ca. 2 meter høy).

Når demninga ved utløpet av sjølve Krokvatnet ble bygd er det ingen som veit. Denne demninga over nåværende terskel var visstnok ca 100 cm høy og en kjenner til at ho har vært reparert flere ganger også på 1900-talet.

I 1945 ble det bygd et lite likestrøms-kraftverk i Sagelva som skulle forsyne Ålmogrenda og Skausetgrenda med elektrisk strøm. Kraftverket var i drift bare fram til det offentlige (Aura-krafta, Sunndal) bygde ut forsyningsnettet sitt kring 1954. En kjenner også til at vatnet i Indre Sagelva har vært nytta til å driva kvern. Siste gongen det vart skjært tømmer på Ålmosaga var visstnok i 1957. (Kjelde; Rettsbok for Nordre Nordmøre, sak 24/86).

Vassdraget og området rundt egner seg særs godt til næring og spesielt godt til fornybar og bærekraftig produksjon av elektrisk energi som samfunnet trenger bare mer av fremover i det grønne skiftet. Vassdraget har potensial til å produsere betydelig flere KW en i dag ved å demme Lillevannet og Krokvannet opp på det nivå det hadde i tidligere tider, men det viktigste ved å lagre vannet i damer er batteriet-effekten og muligheten til å produsere strøm når samfunnet trenger kraften.

Kilowatt er ferskvare - når den er produsert må den brukes - om ikke går den tapt!

Turbin med dyser. Dysenes åpning reguleres automatisk ut fra nivået i Lillevannet (trykk/nivå føler sender signal til PLS) Ved max åpning (6 cm) på hver dyse så strømmer det tilsammen ca 500 liter per sekund ut og treffer turbinhjulet (pelton) som er direkte skrudd fast på generatoraksling

Bygging kraftverkshus

Mellomlager rør

Frakt av rør

Tomtejobb stasjonsbygg