Historien:

Jordskiftesak 1530-1986-0024 definerte 9 fallrettighetseiere med forskjellig eierandel i Indre Sagelva.

I 1990 begynte noen av fallrettighetseierne å se på mulighetene for å bygge kraftverk. Einar Gjerde (min far) som da eide Dalen Gård var en av pådriverne, og det ble jobbet mye opp mot myndighetene for å få godkjent de samme oppdemningshøydene som er definerte rettigheter fra tidligere utnyttelse av vassdraget. Dessverre så var ikke det mulig på grunn av blant annet Storlommen som den gangen var en rødliste-art som hekker i Krokvatnet.


Ålmo Energi AS

I 1999 ble det første gang gitt konsesjon med 80 cm oppdemning i Liltjvatnet, oppdatert konsesjon i 2004 og 2006 for å få den slukeevne på 540l/s som vi har i dag.


I 2005 valgte sju av fallrettighetseierne å bruke rettighetene våre til å etablere Ålmo Energi AS, for å bygge og drifte et mini vannkraftverk i indre Sagelva. Nordmøre jordskifterett ble i sak 1530-2005-0010 brukt til å lage bruksregler i samband med byggingen av kraftverket, og etter en hektisk byggeperiode ble det oppstart produksjon i oktober 2006.


Kraftstasjon ligger på vestsiden av Skogsetvannet (rett over for Skogsetgårdene), nedgravd rørgate på 1300 meter og dam oppe ved Lillevannet. Fallhøyde 215 meter. Ålmo Energi AS selger all sin produserte kraft på spotmarkede NordPool Marked, og blir avregnet time for time.



Informasjon om vassdraget Indre Sagelva:

Vassdraget har et nedslagsfelt på 5,92 km2 og inneholder totalt 9 små og store vann. I nord har vi på rekke (vest-øst) Larsvatnet, Lomlitjønna og Grasvatnet. Så Lillevannet som er oppdemt, Krokvannet, og helt i sør Lomlitjønna og Svarttjønna samt to små tjønne mot Arasvikfjellet.


Store deler av nedslagsfeltet består av myr, og myras funksjon til å lagre vann er viktig for produksjonsprofilen til kraftverket. Når det regner vil myra suge opp enorme mengder vann som slippes ut kontrollert over tid. Dette gjør at vi veldig sjelden må stoppe kraftproduksjonen helt, nesten alltid et visst tilsig som vi kan produsere noen få KW av.


Er et robust vassdrag der vi har flere små Lomlitjønner både i nord og i sør som ligger noe høyere i terrenget en Lillevannet og Krokvatnet, og vi ser at Storlommen bruker de små omkringliggende vatna til hekking og så bruker de store vatna for å hente mat (fisk). Storlommen var lenge på rødliste, men på grunn av god vekst i hele Norden er ikke arten rødlista lengre. 


Alt fra gammel tid har vassdraget - Krokvatnet, Lillevannet og Indre Sagelva vore nytta til industrielle formål. Den gangen var det ikke produksjon av elektrisk strøm det gjaldt, men sagbruksdrift og det var nok lenge bare sjølve flomvannet i Indre Sagelva som var nytta til formålet, uten noen form for oppdemming i de to vatna. Senere, trolig på 1700-talet vart det minste vatnet oppdemt og i 1937 ble det bygd ei ny og litt høgre demning i Litlevatnet enn tidligere (ca. 2 meter høy).

Når demninga ved utløpet av selve Krokvatnet ble bygd er det ingen som vet. Denne demninga over nåværende terskel var visstnok ca 100 cm høy og en kjenner til at ho har vært reparert flere ganger også på 1900-talet.

I 1945 ble det bygd et lite likestrøms-kraftverk i Sagelva som skulle forsyne Ålmogrenda og Skausetgrenda med elektrisk strøm. Kraftverket var i drift bare fram til det offentlige (Aura-krafta, Sunndal) bygde ut forsyningsnettet sitt kring 1954. En kjenner også til at vannet i Indre Sagelva har vært nytta til å driva kvern. Siste gongen det ble skåret tømmer på Ålmosaga var visstnok i 1957. (Kjelde; Rettsbok for Nordre Nordmøre, sak 24/86).


Vassdraget og området rundt egner seg særs godt til næring og spesielt godt til fornybar og bærekraftig produksjon av elektrisk energi som samfunnet trenger bare mer av fremover i det grønne skiftet. Vassdraget har potensial til å produsere betydelig flere KW en i dag ved å demme Lillevannet og Krokvatnet opp på det nivå det hadde i tidligere tider, men det viktigste ved å lagre vannet i damer er batteriet-effekten og muligheten til å produsere strøm når samfunnet trenger kraften.


Kilowatt er ferskvare - når den er produsert må den brukes - om ikke går den tapt!


Variasjon i produksjonen på et vannkrafterk er proposjonal med mm. regn i perioden.

Variasjon i produksjonen på et vannkrafterk er proposjonal med mm. nedbør i perioden.

Stasjonsbygg

Stasjonsbygg med tilhørende trafobygg

Innvendig i stasjonsbygg

Turbin med dyser. Dysene regulerer automatisk vannmengden til turbin ut i fra nivået i Lillevannet (trykk/nivå føler sender signal til PLS)

Turbin med dyser. Dysenes åpning reguleres automatisk ut fra nivået i Lillevannet (trykk/nivå føler sender et 4 - 20 mA signal til PLS) Ved max åpning (6 cm) på hver dyse så strømmer det tilsammen ca 500 liter per sekund ut og treffer turbinhjulet (pelton) som er direkte skrudd fast på generatoraksling

Bygging av dam - inntak i Lillevannet

Bygging av dam - inntak i Lillevannet

Bygging kraftverkshus

Bygging kraftverkshus

Tromme monteres

Mellomlager rør

Rørlegging

Rørlegging

Frakt av rør

Frakt av rør

Del denne siden

Tomtejobb stasjonsbygg

Tomtejobb stasjonsbygg