Ålmo Energi AS

I 1999 ble det første gang gitt konsesjon med 80 cm oppdemning i Litlvatnet, med oppdaterte konsesjoner i 2004 og 2006 for å oppnå den slukeevnen på 540 l/s som vi har i dag.

I 2005 valgte syv av fallrettighetseierne å bruke rettighetene sine til å etablere Ålmo Energi AS, for å bygge og drive et mini vannkraftverk i Indre Sagelva. Nordmøre jordskifterett ble i sak 1530-2005-0010 brukt til å lage bruksregler i forbindelse med byggingen av kraftverket. Etter en hektisk byggeperiode startet produksjonen i oktober 2006.

Kraftstasjonen ligger på vestsiden av Skogsetvannet (rett overfor Skogsetgårdene), med en nedgravd rørgate på 1300 meter og en dam ved Litlvatnet. Fallhøyden er 215 meter. Ålmo Energi AS selger all sin produserte kraft på spotmarkedet NordPool, og blir avregnet time for time.

Informasjon om vassdraget Indre Sagelva:

Vassdraget har et nedslagsfelt på 5,92 km² og inneholder totalt 9 små og store vann. I nord ligger på rekke (vest-øst) Larsvatnet, Lomlitjønna og Grasvatnet. Deretter følger Litlvatnet som er oppdemt, Krokvannet, og helt i sør Lomlitjønna og Svarttjønna, samt to små tjern mot Arasvikfjellet.

Store deler av nedslagsfeltet består av myr, og myras evne til å lagre vann er viktig for kraftverkets produksjonsprofil. Når det regner, suger myra opp store mengder vann som slippes ut kontrollert over tid. Dette gjør at vi svært sjelden må stoppe kraftproduksjonen helt, og vi har nesten alltid et visst tilsig som vi kan produsere noen få kilowatt fra.

Det er et robust vassdrag der vi har flere små Lomlitjønner både i nord og i sør, som ligger noe høyere i terrenget enn Litlvatnet og Krokvatnet. Vi ser at storlommen bruker de små omkringliggende vannene til hekking, mens de store vatna brukes til å hente mat (fisk). Det er også observert hekking på Krokvassholmen i selve Krokvatnet, men dette er mer unntaket på grunn av den naturlige vannstandsendringen som oppstår når det er et naturgitt trangt utløp til Litlvatnet.

Storlommen var lenge på rødlista, men på grunn av god vekst i hele Norden er ikke arten lenger rødlistet.

Historisk sett har vassdraget - Krokvatnet, Litlvatnet og Indre Sagelva - blitt brukt til industrielle formål. Tidligere var det ikke produksjon av elektrisk strøm som var hovedformålet, men sagbruksdrift. I lang tid ble bare flomvannet i Indre Sagelva brukt til formålet, uten noen form for oppdemming i de to vatnene. Senere, trolig på 1700-tallet, ble vatna oppdemt, og i 1937 ble det bygd en ny og litt høyere demning i Litlvatnet (ca. 2 meter høy).

Når demningen ved utløpet av Krokvatnet ble bygd, vet ingen sikkert, men demningen var visstnok ca. 80 cm høy og har blitt reparert flere ganger også på 1900-tallet.

I 1945 ble det bygd et lite likestrømskraftverk i Sagelva for å forsyne Ålmo-grenda og Skauset-grenda med elektrisk strøm. Kraftverket var i drift bare fram til det offentlige (Aura-krafta, Sunndal) bygde ut sitt forsyningsnett rundt 1954. Vannet i Indre Sagelva har også vært brukt til å drive kvern. Siste gang det ble skåret tømmer på Ålmosaga var visstnok i 1957 (Kilde: Rettsbok for Nordre Nordmøre, sak 24/86).

Vassdraget og området rundt egner seg svært godt til næring, spesielt til fornybar og bærekraftig produksjon av elektrisk energi, som samfunnet vil trenge mer av i det grønne skiftet. Vassdraget har potensial til å produsere betydelig flere kilowatt enn i dag ved å demme opp Litlvatnet og Krokvatnet til tidligere nivåer. Det viktigste ved å lagre vannet i dammer er batteri-effekten og muligheten til å produsere strøm når samfunnet trenger kraften.

Kilowatt er ferskvare - når den er produsert, må den brukes - ellers går den tapt!

Innvendig i stasjonsbygg

Turbin med dyser. Dysenes åpning reguleres automatisk ut fra nivået i Lillevannet (trykk/nivå føler sender et 4 - 20 mA signal til PLS) Ved max åpning (6 cm) på hver dyse så strømmer det tilsammen ca 500 liter per sekund ut og treffer turbinhjulet (pelton) som er direkte skrudd fast på generatoraksling

Bygging kraftverkshus

Mellomlager rør

Frakt av rør